Noe på hjertet!

Send inn dine tanker, ideer og forslag, artikler eller innlegg til publisering på webben 

co/ Teaterplassen 1
Arendal
Norway

Arendal Kulturforum hovedformål er å arbeide for at kultursektoren oppleves som aktuell og relevant for regionens befolkning. Foreningen skal derfor igangsette og koordinere samarbeidsprosjekter som kan:

a.     Styrke medlemmenes kompetanse og kapasitet

b.     Løse aktuelle samfunnsoppdrag

c.     Markere kulturlivet

d.     Øke befolkningens deltakelse i de ekspressive kulturformer, altså styrke ytringskulturen (jfr. Enger-utvalget).

e.     Øke mulighetene for samfunnsdeltakelse og medborgerskap i regionen gjennom ytringskulturen generelt og særskilte kunstneriske prosjekter.

POLITISK

Det frie, det frivillige og det offentlige

C Litangen

Innspill til rammeprogram for Arendals kulturplan

Av Cato Litangen

Det er i kommunens egen organisasjon at den faktiske kultursektoren i Arendal befinner seg. Det er her nesten hele sektoren jobber. Vi andre – vi utenfor – er frivillige, noen semi-profesjonelle og andre profesjonelle, noen aksjonister, noen entusiaster, entreprenører, produsenter, administratorer eller kunstnere. Felles er at vi deltar i noe vi mener er kulturelt arbeid. Sektoren utenfor består altså av en usannsynlig miks, og kan beskrives med at hver driver med sitt.

Likevel representerer denne miksen en betydelig ressurs i Arendals samfunnsliv, og initiativet Arendal Kulturforum ble skapt for å bidra til organiseringen av hele denne miksen av utenfor-aktører. Dette er vanskelig nok, og fordrer en stor innsats, kanskje spesielt fordi det er få, gode modeller å skjele til. Strukturer som dette finns det lite av i et norsk kulturliv, som er organisert etter felt og fag, bransje og disiplin, og hvor sektoren på lokalt plan hovedsakelig er institusjonalisert inn i kommunens egen organisasjon. En slik struktur som Arendal Kulturforum er i seg selv en nyvinning.

Arendal Kulturforum har hevdet at både kommune og fylkeskommune bør gi sin egen organisasjon og sine enheter en utfordring knyttet til hvordan de kan bidra til å styrke disse aktørene som befinner seg utenfor, i det frie og frivillige. De utenfor representerer kanskje andre perspektiver og arbeidsmåter enn dem innenfor, og det er muligens rom for at utenfor og innenfor kan styrke hverandre, for eksempel gjennom slikt prosjektorganisert samarbeid som skjer på andre sektorer i kommunen, i strategiske forum, felles arrangementer og utviklingsoppgaver.

Vi ser også at de frie og frivillige virkelig trenger strukturer og organisering som gjør dem i stand til å bidra bredere enn kun med sitt, og at offentlige organisasjoner altså kan spille en rolle i formingen av et samarbeidsmiljø. Sannsynligvis vil felles ressurser bidra til at det skapes både stemmer som kan diskutere og god vilje til deltakelse i de mål kommunen vil sette for den kulturettede innsatsen. Dette er altså først og fremst snakk om å bygge en samarbeidsholdning som inkluderer hele kultursektoren, og at det historiske skillet mellom innenfor og utenfor da må bygges ned.

Denne henstillingen bryter fundamentalt med en oppfatning der spesielt kunstutøvelsen hegner om sin frihet fra det offentlige. Vi kjenner prinsippet igjen fra diskusjonen om redaksjonell frihet innenfor pressen. Det frie kunst- og kulturlivet skal operere med armlengdes avstand fra myndighetene og politikken. Dette preger også samarbeidet på lokalt nivå. Også på lokalt plan er vi er bevisst disse rollene. Likevel må vi ikke dramatisere tingenes tilstand. Kunstens særegne stilling kan ikke gjelde like hardt for hele den usannsynlige miksen av frie og frivillige som oppfatter at de gjør kulturelt arbeid.  

Arbeidet i Arendal Kulturforum ser ut til å etablere seg innenfor en slags nisje. Forumet sier at vi skal bidra til å gjøre kunst og kultur mer relevant for folk og lokalsamfunn, og vi ser at et premiss da må være at vi engasjerer oss i hva lokalsamfunnet opplever som utfordringer. Vi ser også konturene av andre uformelle kulturinitiativ hvor motivasjonen er knyttet til et bredere samfunnsengasjement. Slike initiativ bygger midlertidige allianser med likesinnede for å forfølge felles målsettinger, utfordre spesifikke samfunnsspørsmål og forestillinger, eller å dele kunnskap, ressurser og ideer innenfor sitt kunstneriske eller kulturelle arbeidsområde. Samarbeidsformen er gjerne knyttet til mer eller mindre strukturerte nettverk. I Holland har de til og med et eget fond for støtte slikt arbeid, The Cultural Participation Fund.  Man er altså bundet sammen av oppgaver og tematikk heller enn representativitet. Initiativene jobber på et lokalt nivå, men inngår også i internasjonale samarbeidsnettverk, som Tandem-nettverket, orientert om utveksling og læring. Det er også slik at disse strukturene består av aktører som befinner seg utenfor det offentlige, men gjerne jobber sammen med dem. Aktørene er ofte del av det NHO-direktøren kaller ”fremtidens arbeidsmarked” og LO kaller ”løsmedarbeidere”. Bildet er av andre beskrevet som den kognitive kapitalismen.

Kunstkvalitets-begreper er her tøyelig. I mange fall er den amatør-, entreprenør-, aksjonist- eller ildsjel-drevet, og mer knyttet til deltakelse og initiativets hensikt enn kunstnerisk bedømmelse. Likevel er poenget at initiativene skjer med kreative og intellektuelle virkemidler som fokuserer på kulturelle manifestasjoner. Kunstneriske kvaliteter må gjerne være en del av slike arrangementer, men ikke nødvendigvis forme satsingene som absolutte kriterier. Det kulturelle arbeidet er rettet mot samfunnsendring. Innsatsen skal utfordre etablerte forestillinger.

 Et eksempel på et slikt arbeid er Indie-byen. Her ønsker noen av medlemmene i Arendal kulturforum å engasjere seg i byutvikling gjennom å bringe inn symbolsk kunnskap, estetiske manifestasjoner, arrangementskompetanse og utforskning av handelslokaler og offentlige plasser som rom for både kunstproduksjon og -formidling. Hensikten er å også skape interesse for byen, mer liv og derved styrke bærekraften i stedet.

 Et annet eksempel er juletreaksjonen som ble gjennomført av en gruppe syrere i Arendal før jul. Dette skjedde ikke i regi av Kulturforum, men var et godt eksempel på bruk av et estetisk virkemiddel for å endre etablerte forestillinger i den lokale befolkningen. Dette er altså den strategiske rollen som Arendal Kulturforum nå utvikler seg innenfor, med kreativ produksjon, formidling, utdanning og kulturell deltakelse som operative eller taktiske virkemidler.

 Vi innser at dette bryter med etablerte forbilder både på et kulturorganisatorisk nivå og i forhold til diskusjoner knyttet til kunstens egenverdi.  Vi vil likevel hevde at disse perspektivene kan bidra til både struktur- og formålsdebatten knyttet til kultursektorens rolle. Arendal Kulturforum utforsker altså en annen organiserende praksis i måten vi arbeider på - og i nye ideer knyttet til den rollen kunsten og kultursektoren kan ha i et lokalt samfunn.

 Vi ser samtidig at statlige finansieringsstrukturene eller private fondsstrukturer ikke er innrettet mot den lokale kulturinnsatsen som Arendal Kulturforum er idémessig del av.  Arendal Kulturforum bedriver ikke kunst, men er en samfunnsutviklings-organisasjon der symbolsk kunnskap er sentralt og estetiske manifestasjoner er et viktig virkemiddel.

Dette innspillet stod på trykk som kronikk i Agderposten den 11. mars -16.